Et eksempel som kom opp, om å sammenlikne bønder med andre yrkesgrupper: La oss ta en sykepleier som kjører taxi i helgene for å spe på lønna – skal ekstrainntekten da regnes som sykepleierlønn?!

Det ble en kveld med mye fakta og kompliserte beregninger da 27 deltakere fra to tredjedeler av fylkeslagene våre stilte på nettmøte onsdag. Dette er første steg mot et høringsinnspill om arbeid og kapital – om hvordan bønder egentlig skal beregne lønnen sin.

- Grytten-utvalget har sagt sitt. Nå er det opp til blant andre NSG, som høringsinstans, å si sitt, fastslo kveldens møteleder Marthe Lang-Ree, nestleder i NSGs styre.

Alle fylkeslag bør forberede seg på drøftinger gjennom november, før styret vedtar et grundig og formelt innspill i desember. Høringsfristen er 16. januar neste år.

På møtet deltok to eksterne innledere med særlig innsikt i de omfattende regnestykkene for beregning av bønders reelle inntekt:

  • Sivilagronom og kornbonde Håvard Bjørgen – som også satt i Grytten-utvalget og bidro til NOU-rapporten om inntektsmåling i landbruket, på en måte som har gitt ham betegnelsen «urokråke».

  • Melkebonde og økonom Anders Bakke Klemoen, som etter hvert er dreven i å tydeliggjøre hva dette med vederlag til arbeid og vederlag til kapital dreier seg om – også i sosiale medier, som YouTube.

- Det er opp til politikerne hvilke beregninger og hensyn som skal tas med videre på veien mot å tette inntektsgapet. Her er det rom for mye skjønn, så derfor er det viktig at NSG nå kommer med gjennomtenkte innspill, sa Marthe Lang-Ree.

- Vi må blant annet si noe om hva som er de reelle inntektsmulighetene i jordbruket, og vurdere om det er riktig at vel 50 prosent av sauebesetningene ikke er tatt med i beregningsgrunnlaget. Er det riktig at jordbruket skal sammenliknes med andre næringsdrivende? Har andre næringsdrivende de samme effektivitetskravene som jordbruket? spurte Marthe, og avsluttet med denne oppfordringen:

- Nå må vi alle brette opp ermene og bidra inn i denne høringen. Dette er vår framtid.