To av styrets medlemmer, Kristin Asdøl Midtmageli og Marthe Lang-Ree, var deltagere under Oppland Sau og Geit sitt årsmøte og faghelg på Scandic i Øyer 21.-23. februar 2020. Hedmark Sau og Geit avholdt også sitt årsmøte her og var videre med på faghelga.

Årsmøtet tok for seg blant annet ekstra driftstilskudd til fylkeslaget, ev. sammenslåing av Hedmark og Oppland Sau og Geit, politisk påvirkning i rovdyrsaker, markedssituasjonen og skadefelling av jerv var blant temaene vi diskuterte.

Det ble ikke vedtak om sammenslåing av fylkeslagene, men vedtaket ble som følger:
Oppland Sau og Geit som fylkeslag i NSG fortsetter som før. Denne saken må føre til at samarbeidet med Hedmark Sau og Geit styrkes.

Vi oppforderer til å gå inn på Oppland Sau og Geit sine hjemmesider for å lese årsmøtereferat og årmelding.

Leder Marthe Lang-Ree holdt dette innlegget:

Vi må ta grep – spre kunnskap og danne allianser – vi må melde oss på

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av hva vi som organisasjon og produsenter kan bidra med og til framover.

Ja, Gunhild Stordalen har gjort en god jobb. Hun har jo 25 kommunikasjonsrådgivere som pusher EAT’s sannhet. Vi er jo NSG-nettverket mange tusen talerør. Vi må settes i stand til å fremme vår produksjon og alle de positive sidene ved bruk av utmark. Bruken av utmarka er vårt svært så positive bidrag i klimadebatten.

Jeg tror at vi nå må sette inn støtet mot de som skal selge og kjøpe våre produkter. Og da tenker jeg på alle ledd. De som foredler og utvikler, de som selger og ikke minst de som skal spise sau og lam.

Selvfølgelig er avlsarbeidet viktig, og da mener jeg at avlsarbeidet og markedsføring av våre produkter ikke er noen motsetninger når vi skal spre kunnskap. Hvis vi ikke får solgt våre produkter hva skal vi da drive avlsarbeidet for, for å sette det litt på spissen.

Mye av arbeidet med å markedsføre og selge norsk sau og lam ligger over oss, men vi kan jammen meg bidra. Vi må være smarte!

Så til fakta:
  • Lam ligger som frivillig sortiment hos dagligvarebransjen. Vi må jobbe for å få det som fast sortiment, og vi må jobbe med MatPrat. Heimkunnskap.no, og ikke minst slakteriene som utvikler produkter. Kunnskap er makt!
  • Lam er blitt et lokketilbud for dagligvarebransjen for å trekke kunder, akkurat som billig ribbe.
  • Tidsvindu på hvor lenge lam selges om høsten blir smalere for hvert år. Det betyr at det er tøffe forhandlinger mellom dagligvarebransjen og foredling, hvor dessverre dagligvarebransjen trekker det lengste strået
  • Lam er tradisjonsbundet med fårikål om høsten, pinnekjøtt til jul, og lammelår til påske. Det er da vel ingen umulighet med lam og sau hele året. Vi må ta posisjonen - hva med "helgelam"?
Ja, jeg sa sau. De færreste kjenner forskjell på sau og lam når det tilberedes riktig! Vi må bidra til kunnskapen.
 
Det er undersalg på lam og ikke overproduksjon. Vi har fôrenheter tilgode i utmark. 500 millioner fôrenheter som står urørt hvert år. Skal ikke vi være de som fremmer bruken av utmark som en av de aller beste klimatiltakene i norsk landbruk. Kan ikke vi ha et samarbeid med storfeorg. om dette?
 
Vi har eksportkvoter tilgode på kjøtt. Både til Europa og til USA. Med historien om hvordan lam blir produsert i Norge er Tyskland et stort marked.
 
Jeg skal gi dere et eksempel på hvor det er et stort potensiale.
 
NORSKE RÅVARER PÅ NORSK SOKKEL
Norsk sokkel spiser 1 tonn kjøtt per dag. Det er tollfritt, og Norgesgruppens Unil er importfirma som server norsk sokkel. Sjefskokken Trond Cato Fylling har nå startet prosjektet fordi folk som jobber på norsk sokkel vil spise norske råvarer. Mange bor i distriktene, og ser at gårdsbruk blir nedlagt. De vil jo ha levende distrikter.
De spiser:
• Kylling fra Thailand - ferdig oppdelt i stykker
• Svin fra Spania
• Storfe fra Sør-Amerika
• Lam fra New Zealand
 
Her kan vi bidra og være med på å legge en strategi, vi må melde oss på. Sammen er vi sterke. I dag er det krav fra forbrukerne at vi alle tenker bærekraft - Equienor  sier «Vi tar store steg for å redusere fotavtrykket vårt». Tenk om de også kunne ha sagt – «Vi bidrar til å redusere fotavtrykket, god folkehelse og levende distrikter i Norge med bruk av norsk lam/kjøtt.»
 
Dette virker stort og uoverkommelig for oss, det skjønner jeg. Men vi må begynne et sted.
  • Det er undersalg – med hva og hvor kan vi bidra?
  • Hvem er våre samarbeidspartnere og allianser? Vi må sørge for å opprette dialogen og melde oss på. Begynne i det små!
  • Et mål bør være at vi bidrar til at våre produkter selges rett fra foredling – som kommer oss til gode.
  • Vi MÅ bidra med kunnskap – dette kan vi!