• Bestandsmålet for ulv skal være 4–6 ynglinger per år. Det skal være tre helnorske ynglinger der også ynglinger utenfor ulvesona teller med. Ynglinger i grenserevir skal telle med en faktor på 0,5.
  • Ulvesona skal innskrenkes. Den foreslåtte delen nord i Hedmark tas ut, det samme gjør områdene vest for Glomma i Hedmark og Akershus.
  • Regjeringa bes om å utrede nærmere mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor sona.
  • Regjeringa bes om å legge fram en sak hvor man vurderer mulige ordninger for midler til kommuner med ynglinger innenfor ulvesona.
  • Regjeringa bes om å bestille en uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.
  • Regjeringa bes om å vurdere lik jakttid på ulv innenfor og utenfor ulvesona. 

 

 Det ser nå ut til at det nå foreligger en politisk enighet blandt majoriteten på Stortinget

Da ovenstående punkter ble kjent i går hadde allerede fire partier trukket seg fra forhandlingene. SP, V, MDF og SV trakk seg siden de i utgangspunktet ikke kunne gå for en slik løsning. Partiene som går for forliket er AP, H, FRP og KRF

  •                     Hedmark, som rommer det meste av vernesonen for ulv, sammen med Akershus og Østfold ofres igjen for vern av ulv.. Beiteområder nylig kartlagt av NIBIO på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark tilsier at det er mulig å beite eller er tilgjengelig beite for 155357 småfe bare i kommunene som er berørt av vernesona i Hedmark. Potensialet for høsting av matressurser er formidabelt. Et lite  paradoks når vernesiden hyler for at antall ulveynglinger faktisk økes i Norge. Det åpnes også trolig for muligheten for ynglinger utenfor vernesona i gitte situasjoner. Lokale interesser og beitenæring settes igjen helt på sidelinja hvis dette forliket består i Stortinget når ulvemeldinga skal opp til behandling.