http://www.nsg.no/getfile.php/NSG-bilder/Logo/NSG_logo_RGB.jpg

Hedmark Sau og Geit

Skadefellingsforsøk, privatisering og dyrevelferd

 

Et forslag som nylig kom fram i avisa Østlendingen går ut på at uttak av fredet rovvilt skal overføres fra de kommunale skadefellingslagene til private selvstendige jegerlag. Selvsagt mot godtgjørelse som en engangsutbetaling når en skadegjører er skutt. Dette hevder forslagstilleren at skal motvirke at kommunalt ansatte skadefellingsjegere trekker ut tiden og gjør skadefellingsforsøk ekstra dyrt. Vi må her si at forslagstilleren viser liten tillit til de som i dag utfører denne jobben som ansatte i kommunens skadefellingslag. Trolig er det vel heller uvitenhet om hvordan dette foregår i praksis som ligger bak forslaget.

Et eksempel som her er ganske relevant er lisensjakta på bjørn som starter i august hvert år. Den er tilgjengelig for alle jegere som har skutt storviltprøve og registrert seg som lisensjeger. Så langt er det enda ikke tatt ut hel kvote på bjørn noen gang under lisensfelling her i landet. Dette selv om alle registrerte lisensjegere har muligheten. Siste høsten var uttaket i Hedmark på null dyr. (Kvoten var på fire dyr.) I mange kommuner i fylket har det faktisk ikke blitt jaktet i denne sammenhengen! Bjørnestammen er stadig stigende i landet så at det ikke var dyr å jakte på er ikke et argument. Derimot lyktes kommunale skadefellingsjegere i to uttak av bjørn sist sommer i Hedmark. Dette i situasjoner der beitedyr i prioriterte beiteområder var drept/skadd av bjørn. Da en slik situasjon har oppstått er det ikke noe poeng hvem som skyter bjørnen. Da er det tidsfaktoren fram til jegerne er på plass som teller og at skadegjører fjernes så raskt det lar seg gjøre. Slik det virker i dag blir de kommunale skadefellingsjegerne lønnet av kommunen etter bevilgning fra Fylkesmannen som utsteder skadefellingsløyvet i de fleste tilfellene. Jegerne på kommunens skadefellingslag er tilgjengelige fra beiteslipp i mai til slutten av september da dyra sankes. Dette uten en krone i betaling.  Derimot får de en beskjeden lønn når fredet rovvilt har forårsaket skader og et skadefellingsløyve er gitt. Da må de levere timelister til jaktleder og håpe på at Fylkesmannens bevilgning er stor nok til å dekke opp lønna.

Påstanden som blir satt fram i Østlendingen om at kommunale skadefellingsjegere trekker ut tida fordi de er lønnet og at det derfor ikke er noen hastesak å fjerne skadegjører er en påstand faller på sin egen urimelighet. Å sitte på en stubbe i skogen natt etter natt i regn og nordavind eller med myggsvermen rundt deg så tett at du knapt kan puste tilsier ikke at en trekker ut tida lenger enn nødvendig. De bruker faktisk fritida si for å forhindre ytterligere skader på beitedyr i et forsøk på å fjerne en skadegjører som forvaltningen har bestemt at skal tas ut.

Forslagstiller mener at en stykkpris når skadegjører er felt er en bedre løsning. Da frykter vi som beitebrukere at vi får mange timer alene i skogen uten at det jaktes effektivt av lokalkjente erfarne jegere som har tilknytning til bygda og vet hva et rovdyrangrep kan medføre. Hvis privatiserte jegerlag skal utføre skadefellingsforsøk i beitesesongen med en engangsutbetaling som gulrot når en skadegjører er felt frykter vi at noen vil bruke dette som en fritidsyssel i en langweekend. Lokalkjennskap til området fellingsforsøket gjøres i er viktig. Trekkruter for vilt i området følges ofte også av rovvilt. Det er slik sett meget viktig at lokale jegere med jakterfaring fra aktuelle områder er engasjert. Dette er nødvendig kunnskap som kommer med årelang erfaring. En fellingstillatelse på et fredet rovvilt høres nok spennende ut for noen. Mange ønsker å delta i slik jakt. Den muligheten finnes allerede i form av lisensfelling og er tilgjengelig i de områder som det er åpnet for dette.

Det er ikke slik skadefellingsforsøk av rovvilt skal gjøres. Det skal gjøres så raskt og effektivt som mulig slik at ytterligere tap av beitedyr og lidelser for disse forhindres. Dette i henhold til gjeldende rovviltforlik fra Stortinget. Samarbeidet mellom kommuner i fellingsforsøk er godt. En kommune får oftest oppdraget fra Fylkesmannen vedrørende jaktledelse og administrasjon. Jegere fra andre kommuner deltar hvis det er behov eller at fellingsforsøket omfatter flere kommuner.

Hedmark Sau og Geit frykter her at dyrevelferden settes til side i et forsøk på endring av noe som så langt i Hedmark er velfungerende og lokalt styrt av dyktige lokalkjente folk.

For Hedmark Sau og Geit

 

Ole Jacob Akre                                                   Ulf Skårholen

Leder                                                                   Sekretær