Ingrid Lekve og Jon Karlsen i Mattisrud i Løten arrangerte sist helg et kurs i bruk av rokk og spinning av ull.

Else Tagstad fra Dovre, som selv er en erfaren spinnerske, var en dyktig veileder for mer og mindre erfarne "spinnere". Ni deltagere møtte opp i i Mattisrud på fredagskvelden.. Nydelige gamle og antikvariske rokker var hentet fram fra stabbur, loft og peisestuer. Noen av deltagerne hadde også gått til innkjøp av nyere moderne spinnrokker.

Mange av de gamle rokkenene hadde noen mangler etter årtier på lager eller som prydgjenstander. Nye sneller og andre deler var blitt dreiet for de som manglet noe. Etter en runde med justering og smurning var de om ikke som nye, men fullt funksjonelle. Karding av ull er jo som kjent ikke den letteste jobben. Den som har prøvd vet at dette er tungt når ullsekken er stor. Kardemaskiner var til disposisjon for deltakerne de dagene kurset varte.

Ull er et produkt som for produsenten ikke er nevneverdig godt betalt. Avsetningen av Norsk ull på verdensmarkedet er upåklagelig siden kvaliteten på den er god.. Norsk ull er kjent for sin slitestyrke og spenst. Noe som gjør den etteraktet. . Mesteparten av ulla vi produserer i Norge eksporteres til England og Kina.

 Mange av deltakerne på spinnekurset var lokale saueholdere.  Interesse for tradisjonell og lokal utnyttelse av egne produkter var gjennomgangstonen på kurset for disse. Ingenting kan vel måle seg med med et flott strikkeplagg av egen ull og spunnet på kammerset i ledige vinterkvelder. Det er slikt som kalles yrkesstolthet!

Fra venstre Stein Pedersen, Even Norderhaug og Ingrid Lekve. Alle medlemmer i Løten og Vang Sau og Geit.

Grethe Harder i fint driv ved rokken som opprinnelig er arvegods etter hennes oldemor.

Alle kursdeltagerne  med instruktør Else Tagstad i midten i blå genser.

Alle kursdeltagerne var fornøyd med kurset og innføringen i den gamle kunsten å bruke rokken. At det er et gammelt handdverk som glemt av mange er helt opplagt. Her er det ihvertfall helt klart at disse deltagerne nå har muligheten til å videreføre en tradisjon som har vært mer eller mindre glemt i de siste tiåra. Det vil muligens bli flere kurs hvis nok  intreserte melder seg.