Saueskabb, eller midden som forårsaker tilstanden "Psoroptes ovis", ble utryddet i Norge i 1894. Den har ikke blitt registrert i landet før den dukket opp igjen i januar på alpakka i Sør Trøndelag. Deretter er det påvist i Nordland i juni og i Akershus i juli. Også disse stedene er det alpakka som har vært rammet.

Denne gangen er det en lama av ni i besetningen som har fått påvist saueskabb.

Dette er en svært alvorlig sykdom som i Norge klassifiseres som en "A-sykdom".

Ved A-klassifiserte sykdommer tar Mattilsynet styring på bekjempelse og strategi. Det vil kunne settes i verk omfattende tiltak for å hindre spredning ved utbrudd av en A-klassifisert sykdom. I tillegg til saueskabb er blandt annet munn og klovsyke, blåtunge og miltbrann satt i denne kategorien. Det kartlegges kontaktbesetninger og mulige smitteveier vil bli forsøkt kartlagt.

Saueskabb kan behandles, men er smittsom. Den spres oftest med kontakt mellom individer, men kan under gunstige forhold blandt annet smitte via transportmidler og klippeutstyr. Klippeutstyr som har vært i utlandet må desinfiseres før bruk i Norge. Foruten sau så kan hest, storfe, kanin, kamelider og geiter også bli rammet.

Saueskabben lever  ved angrep i overflaten på sauens hud. Her vil den skape betennelsesreaksjoner i huden som flassing, skorper og sårdannelser. Etterhvert vil en se at dyra bruker inredning, gjerder og det som er tigjengelig for å få klødd seg. De blir urolige og tilvekst/hold vil reduseres.

Her kan kan du lese Mattilsynets sin pressemelding om saken.

Det er vel verdt å merke seg at når saueskabb ble utryddet i Norge i 1894, var det etter at et bekjempelsesprogram som hadde vart i 40 år omsider lyktes!

Her kan du lese veterinærinstituttet sitt faktablad om saueskabb.

Hvis dette utbruddet av saueskabb smitter over på sau kan det få svært omfattende konsekvenser for næringa. Både dyrevelferdsmessig og økonomisk. Her må alle nå vise aktsomhet slik at dette utbruddet kan stoppes så raskt som mulig.