I alt ble 278 embryo implantert i 140 norske sauer, hovedsakelig av rasen Norsk Kvit Sau. 194 av dem var av typen Svartfjes, mens henholdsvis 44 og 40 tilhørte rasene Texel og Charolais. Erfaringsmessig blir det levende lam av rundt halvparten av slike implanterte embryo, og etter at lammene ble født i andre halvdel av april, ser denne prognosen ut til å stemme sånn noen lunde.

 I disse dager spretter det med andre ord lam med rene utenlandske gener av de tre rasene rundt sine norske kvite mødre rundt om i 11 besetninger fra Sauda i nord til Kvinesdal i sør. Til høsten blir det trolig også mulig for andre kolleger av sauebøndene å få kjøpt livdyr med helt nye blodslinjer. Noen billig fornøyelse blir det imidlertid neppe. Inkludert embryoene, arbeidet til den australskfødte veterinæren Ian McDougall og utgiftene til norske dyrleger for brunstsynkronisering på forhånd, har hvert av de fødte lammene allerede til nå kostet nærmere fem tusen kroner.

PRØVERØRSLAM: Disse to svartfjeslamma er resultatet av embryoimplantasjon, og ligner ikke sine mødre, selv om de selv har båret dem fram gjennom fem lange vintermåneder.