Trønderlam 2015
Trønderlam 2015 er handlingsplan for lammekjøttproduksjonen, i tråd med intensjonen i Handlingsplan Kjøttproduksjon i Trøndelag 2004–2010. Visjonen i Trønderlam 2015 var å løfte økonomien i lammekjøttproduksjonen til å ligge 25 % over landsgjennomsnittet i 2015.
Under prosjektet er det utarbeidet en rekke enkle analyseverktøy som produsentene kan bruke til å finne forbedringspotensiale i egen drift. I artikkelen nedunder følger lenker til snaranalysene.
Prosjekt ”Handlingsplan for lammekjøttproduksjon i Trøndelag fram til 2015”
Sluttrapporten fra prosjektet kan leses her:
http://www.tfou.no/lastned.asp?filnavn=Notat200912web.pdf
Hovedsatsinga i dette prosjektet var å få fram økonomiske analyser for en del sauebruk for å finne hva de som hadde gode økonomiske resultat gjorde, og så prøve å få dette fram til flest mulige sauebrukere.
Analysene viser stor variasjon mellom bruk, etter en har tatt omsyn til rovdyrskader. Fra et gjennomsnitt er det noen som oppnår bare det halve i Dekningsbidrag pr v.f. sau, mens enkelte oppnår det dobbelte av gjennomsnittet.
Hvis en skal prøve å forbedre det økonomiske resultatet, er det nødvendig at en vet hvor en står før en begynner å sette inn tiltak.
Snaranalyse for å finne Dekningsbidrag
Det er utarbeidd en enkel snaranalyse for å finne dekningsbidrag pr v.f. sau i egen buskap. Datagrunnlaget henter dere ut fra en rapport i skatteregnskapet som kalles ”Resultat m. mengde”. En må i tillegg legge inn sone for distriktstilskott kjøtt, antall v.f. sauer og antall da dyrka mark. Analyseprogrammet refererer seg til skatteregnskap ført på Duett regnskapssystem, men det er så mye tekst med i programmet at en vil kunne overføre data fra andre regnskapsprogram også. Dette er svært enkelt, og vil etter litt trening ikke ta mer enn ca 20 minutter for et bruk.
Dere får opp regnearket ved å trykke på linken nedenfor.
http://www.tfou.no/upload/Sauenkelmal20081.xls
Det er også lagt ut et eksempelbruk der talla er utfylt og der en ser en ferdig analyse. Dette kan være til hjelp ved utfylling.
Dere får opp Eksempelbruket ved å trykke på linken nedenfor.
http://www.tfou.no/upload/Eksempelenkel2008.pdf
En håper mange vil prøve dette og bruke dette som et hjelpeverktøy i arbeidet med å forbedre det økonomiske resultatet i egen besetning.
Snaranalyse for å finne maskinkostnadene på eget bruk
Maskinkostnadene er også et av de store forbedringsområdene i sauenæringa. Maskinkostnadene slik de er definert i driftsgranskingene bør ikke komme over 600-700 kr pr da. Kommer dere over dette nivået, bør en finne ei god forklaring på det, og være sikker på at maskinkostnadene vil gå ned år for år. Vi anbefaler dere å prøve å finne deres maskinkostnader ved å bruke regnearket som dere får opp ved å trykke på linken nedenfor.
http://www.tfou.no/upload/MaskinkostnaderMAL20081.xls
Her er det også lagt ut et eksempelbruk der talla er utfylt og der en ser en ferdig analyse. Dette kan være til hjelp ved utfylling.
Dere får opp Eksempelbruket ved å trykke på linken nedenfor.
http://www.tfou.no/upload/Maskinkostnader2008.pdf
Kalkylen er bygd på Excel regneark. Dere finner alt datagrunnlag i rapporten fra regnskapskontoret som kalles ”Resultat m. mengde” Dere må legge inn antall da fulldyrka jord i tillegg. Så er kontoplanen etter Duett. For de som har anna regnskapsprogram vil kontonr. ikke stemme, men dere får lese tekst og bruke denne til å finne fram på deres regnskapsrapport. Før dere starter med innlegging tar dere rapporten og så markerer dere de linjene som skal legges inn. Da er det heile bare å noen minutters arbeid.
Vi får et avvik i forhold til den fullstendige analysen på avskrivninger.
Vi har brukt 15 % avskrivning sats i analysen uavhengig av hvilken sats som er brukt i skatteregnskapet, mens det på snaranalysen er lagt opp til at dere fører inn kronebeløpet for avskrivninger. Har dere brukt 20 % som avskrivning sats i skatteregnskapet, vil dere komme ut med større maskinkostnader enn det den fullstendige analysen vår viser. Hvis skattregnskapet har en lågere avskrivingssats enn 15 %, vil dere få lågere maskinkostnad enn det som analysen viser.
I analysen vår ligger innomhuses maskinkostnader inne i totale maskinkostnader. Hvis regnskapskontoret har ført inn vedlikehold og avskrivninger på innomhuses maskiner, vil dere få utskilt på snaranalysen de utenomhuses maskinkostnadene og de totale maskinkostnadene. Det er de siste dere må sammenligne med den totale analysen. Dere må gjerne prøve denne snaranalysen på datagrunnlaget for 2008 Meld gjerne tilbake om erfaringer med snaranalysen.
Leif Gunnar Aunsmo