Det sier Åshild Øritsland Våge, veterinær fra Sveio.

Veterinæren holdt foredrag om beitedyktighet for sau da NSG, Animalia, Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag arrangerte fagdag i Landbrukets hus.

Hun mener målet for beitenæringa må være å slippe friske dyr på beite.

– Søya må ha ei god nok helse i seg sjøl at hun kan gå på beite, og hun må produsere godt nok for å få godkjentstempelet, sier veterinæren.

Hun påpeker at også lammene må vurderes.

– Men like viktig å se på søye og lam er å se på søya sammen med lam. Det er kanskje den vanskeligste vurderingen. Det skal være samsvar mellom søya, kapasiteten hun har, og hvor mange lam hun kan gå med. Produksjon er en kjempebelastning. Blir de syke produserer de mindre melk. Sauen kan få blant annet børbetennelse, fordi hun produserer for mange fostre. For mange fostre svekker søya. Det er en mengde faktorer som kan påvirke. Det diskuteres også hvor store lamma må være for å være beitedyktige. Det er en voldsom diskusjon på Facebook, og det som er fint med det er at det kommer fram hvor forskjellig vi driver, sier Øritsland Våge.

Hun beskriver søyer som en enormt stor fosterprodusent.

– Det kreves supermødre for å klare å melke til god nok tilvekst på lamma, sier hun.

Andre temaer som sto på programmet for de om lag 60 personene i salen var beitebruk, beiteatferd, normaltap, flått, alveld, og dyrevelferd i utmark.