Årsmøtet i Nannestad sau og geit vedtok å legge ned laget med virkning fra 1. februar 2024.

Det ble dermed et historisk årsmøte, men også vemodig og trist, som Nannestad sau- og geit avholdt på Trugstad gård 19. januar. I alt 24 personer møtte opp, hvorav 13 var stemmeberettigede. Etter sterk anmodning fra styret i Akershus sau og geit ble det etter en diskusjon et enstemmig vedtak om å legge ned laget. Bakgrunnen er at det de senere årene har vært svært vanskelig å finne kandidater til styret i fylkeslaget, da styrene i lokallagene har lagt beslag på mange aktuelle kandidater. Man håper det heretter vil bli enklere for valgkomiteen i fylkeslaget å finne personer som er villige til å ta på seg et verv i fylkeslaget, som også blir et lokallag for hele regionen.

Alle lokallagene i Akershus har tatt, eller vil ta, stilling til om lagene skal legges ned. Vedtaket om nedleggelse må godkjennes av fylkeslaget.

På det siste årsmøtet ble det servert middag, noe som har vært en tradisjon i Nannestad sau- og geit i alle år, og Ingrun Nordengen ble den siste lederen i laget. Hun hadde gjort et dypdykk i protokollene, og fortalte litt om lagets arbeid og hvem som har vært sentrale og viktige personer opp gjennom årene.

Også Bjørn Røtterud, som selv har vært leder i flere år, fortalte historier fra det som har vært en fin tid for sauemiljøet i Nannestad.

Blant det som ble trukket fram er den enorme jobben som ble gjort av våre forgjengere med å få etablert et sperregjerde mot utmarksbeitene. Dette strekker seg fra grensa mot Gjerdrum i sør til Hurdal i nord. Gjerdet har vært, og er, svært viktig. Dette arbeidet ble startet allerede på 1960-tallet, og ble avsluttet på 80-tallet. Uten gjerdet kan vi vel fastslå at det ikke kunne vært beitedyr i utmarka.Kåre Schei (t.v.) hadde med en hilsen fra Asbjørn Fjeldberg, som er æresmedlem i Nannestad sau og geit,
men som var forhindret fra å delta. Ingrun Nordengen og Bjørn Røtterud kikket i speilet og fortale litt om lagets historie.

Nannestad sankelag, som er organisasjonen for saueholdere som utnytter utmarksressursene til matproduksjon, består imidlertid som før, og får også overført en del av gjenstående midler fra hovedlaget.