Nyttebegrepet i gjerdelova er en skjønnsmessig vurdering. Et gjerdeskjønn kan holdes ved jordskifteretten hvis området er lagt ut som landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde (LNFR-områder) etter plan- og bygningsloven. Det kan også holdes ved tingsretten eller som lensmannsskjønn i lensmannsdistrikter. Utgangspunktet for en vurdering av nyttebegrepet er ikke bare den økonomiske verdien; også andre faktorer kan legges til grunn ved en nyttevurdering. Nytten av gjerde kan skape nabofred, trivsel, markering av eiendomsgrenser osv. Man vil vanligvis tolke nyttebegrepet for begge eiendommer på forskjellig grunnlag.

Av forarbeidene til gjerdelova går det frem at nytten ikke faller bort, selv om den ene eiendommen slutter med husdyr og går over til andre driftsformer. Det er ikke meningen at de gjenværende husdyrbruk skal overta hele gjerdeplikten. En må foreta en objektiv vurdering ut fra den drift som kunne ha vært, og kanskje vil bli. Ellers vil det stadig oppstå konflikter rundt gjerdeplikt, ettersom driftsformer skifter ved eierskifte. Andre nytteverdier av gjerdehold enn husdyrhold må ikke glemmes. En del av de momenter anført for likedeling etter nytte i § 8, slik at husdyreiere ikke skal kunne tillegges hele nytten, kan nevnes for eiendommer uten husdyr.

  • Markering av grenselinjer
  • Ulemper grunnet fremmede beitedyr med omkostninger, besvær og tidsspill
  • Inngjerding kan øke eiendomsverdien
  • Eventuell senere omlegging av drift til husdyrbruk

Eidsivating lagmannsrett tolket nyttebegrepet i § 7 i gjerdelova i saken RG 1970 s. 22 slik at et villaområde hadde nytte av et gjerde mot landbrukseiendommen. Dette førte til at de ble ilagt gjerdeplikt. Saken startet med spørsmål om et boligbyggeselskap, som eide et areal hvor det hadde oppført 25 firemannsboliger, hadde plikt til å delta i gjerdehold mot en tilgrensende jordbrukseiendom. Etter skadeerstatningsloven vil beboerne under visse forhold kunne bli økonomisk ansvarlige, dersom barn som hørte hjemme på boligbyggelagets eiendom gikk inn på naboeiendommen og voldte skade der. Derfor ville leieboerne i boligselskapet kunne ha nytte av at det ble satt opp gjerde mellom eiendommene, jfr. gjerdelova § 7.

Konklusjonen til S. Grønning og O. K. Haug etter en gjennomgang av de mest sentrale dommene for rettspraksis som omhandler vurdering av nytte og kostnader etter gjerdelovas § 7, vises under:

  • Gjerder i utmark uten beitedyr: Kostnaden normalt større enn nytten. Ikke gjerdeplikt.
  • Gjerder i utmark med beitedyr på begge sider: Avhenger av beitearealets størrelse. For lange gjerdestrekninger - Kostnaden normalt større enn nytten. Ikke gjerdeplikt.
  • Gjerde mellom skog og utmark med beitedyr: Nytten normalt større enn kostnaden, men avhengig av type beitedyr og om det er snakk om ungskog eller ikke. Gjerdeplikt.
  • Gjerde mellom utmark med beitedyr og innmark: Nytten normalt større enn kostnaden. Gjerdeplikt.
  • Gjerde mellom utmark med beitedyr/innmarksbeite og boligeiendom: Nytten normalt større enn kostnaden: Gjerdeplikt.