Tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr
Å forebygge tap av sau til rovvilt er krevende. Det er vist at tiltakene som hindrer mest tap er å skille rovvilt og sauen i tid og rom. Men disse tiltakene vil gå på bekostning av utnyttelsen av utmarksbeiteressursene. Nedenfor er tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr beskrevet.
Forsinket slipp og tidlig nedsanking
Ved forsinket beiteslipp og tidlig nedsanking vil antall dager sauen er eksponert for rovdyr reduseres og dermed også tap reduseres. Det er likevel en del utfordringer som melder seg.
Hvor skal sauen gå i perioden de ikke er på utmarksbeite? Sauen kan på innmarksbeite eller flyttes til hjemmebeite ved tidlig nedsanking. Men dette kan være et problem da disse jordene ofte vil bli brukt til vinterfôrproduksjon. Det betyr at bonden vil få redusert vinterfôr og enten må kjøpe inn fôr eller redusere sauetallet for å ha nok vinterfôr.
Det er også store agronomiske utfordringer ved å sette tidlig sanket sau på innmarksbeite. Det er en krevende jobb å få beite av god nok kvalitet til å konkurrere med friskt fjellbeite. Noe som gjør det vanskelig å unngå redusert tilvekst på innmarksbeite sammenliknet med sauen som går fritt i fjellet. På innmarksbeite forventes også økte kostnader til gjerding, økt snyltebehandling, beitepussing, gjødsling, jordleie og en hyppigere fornying av enga.
Tidlig nedsanking har gitt god effekt under pågående rovdyrangrep for å motvirke tap. Spesielt tap til jerv og bjørn, som gjerne tiltar utover høsten. I områder hvor gaupe er det største problemet har man hatt vekslende erfaring med tidlig sanking. Det er flere tilfeller hvor gaupa har kommet etter og tatt sau på innmarksbeite.
Flytting av beite
Med flytting av beite som et forebyggende tiltak, menes det at sauen flyttes til et beiteområde som er mindre rovviltbelastet enn det man flytter fra. Tiltaket forutsetter langsiktighet for leieavtaler, politiske rammer, beitekvalitet og beitetrykk.
Nytt beite innebærer for de fleste at de flytter sauen fra et område med beiterett. Det kan være utfordrene å skaffe beiterett på nye områder. Beiterett i et nytt område kan tilegnes på forskjellige måter. Man kan være grunneier, at man har servitutt for beiterett på annen manns eiendom eller ved leie av annen beiterett. Ved leie av beiterett kan det ikke inngås avtaler på lengre enn 10 år av gangen.
Tilvenning av sauen til et nytt beite vil ta tid og føre til økte kostnader, spesielt i oppstartsfasen. Kostnader oppstår ved blant annet behovet for ny infrastruktur i beiteområdet (sankekveer, skille- og ledegjerder etc.). Siden sauen bruker tid til å tilpasse seg nye beiteområder, man må beregne noen sesonger med innkjøring og økt tilsyn.
Det er også mulig å flytte sauen i mindre omfattende skala. Dette gjøres ved for eksempel å flytte saltsteinne. Dette gjør at sauen trekker inn i et mer ønsket område. Dette kan være gårdsnære beiter, eller setergrender. Det er også mulig å sjalte ut søyer som trekker lengst unna flokken, for å avle videre på dyr som holder seg i ønskede områder. Påsettlam går ofte i de samme områdene hvor de gikk med søya når de var små. Radiobjeller og e-bjeller er gode verktøy for å få en oversikt over dyras beitemønster og beiteatferd.
Det kan også følge fordeler ved flytting av beite. Sauen kan flyttes til beiter med bedre beitekvalitet. Andre fordeler kan være bedre organisering og samarbeid, begrensning av gjengroing og skjøtsel av kulturlandskap.
Husk å ta hensyn til forbud mot flytting av dyr mellom ulike smittevernsoner.
Flytting av sauen vil ha virkning mot alle rovdyrarter. Men med et forbehold om at det nye området opprettholder sin status som rovdyrfritt eller at det nye området har et lavere rovdyrtrykk enn beiteområdet dyrene flyttes fra.
Rovdyravvisende gjerder
Rovdyravisende gjerder er et spesialgjerde som kan ha god effekt for å sikre beitedyrene mot rovdyr. Prisen for å sette opp gjerdene er høy. Det finnes to typer gjerder som skal sikre husdyr og tamrein fra rovdyrangrep. Enten 6-tråds strekkgjerde eller utbedret nettinggjerde. Begge gjerdetypene er strømførende. Mål, dimensjoner og krav til oppsett fremgår i egen standard fastsatt av Miljødirektoratet.
Valg av gjerde avhenger av hvilket rovvilt man vil holde ute og om gjerdet må tas ned om vinteren. Det er vanskelig å gjerde for gaupe, og gjerder vil ikke ha effekt mot kongeørn. Til gaupe anbefales nettinggjerdet, mens for bjørn anbefales 6-tråds strekkgjerde. Gjerdene må sikres i bunnen slik at rovdyr ikke kryper under den nederste tråden.
Overgangen fra utmarksbeite til et inngjerdet beiteområde kan resultere i gjengroing og tap av biologisk og landskapsmessig mangfold som beiting normalt opprettholder. Snylteproblematikk er en annen stor utfordring ved beiting på for små inngjerdede områder. Fordelene med gjerdet er at dyreeier har bedre kontroll på dyrene og tidligere kan avdekke evt. sykdom og skade. Gjerdene fungerer også godt mot rev og løshunder.