Norge har bare tre prosent dyrka jord eller annet jordbruksareal. Men omkring 45 prosent av landarealet er utmark med bruksverdi som beite. Beitene i Norge er av en kvalitet hvor de kan gi tilvekst hos beitedyr, altså produsere kjøtt. I ett land med 95 % utmarksareal og at det høstes årlig fôrverdi en verdi av 1 miliard kroner årlig, er det forstatt store muligheter for å utnytte beitearealene i større grad. Beitebrukernes potensial kan økes til det dobbelte beitetrykket vi har i dag - altså vi kan øke betraktelig antallet beitedyr og fôrutnyttelsen.

Store beitearealer blir ikke utnyttet i dag og det er flere grunner for dette. Arealtilgangen er sterkt truet av arealinteresser for vern av rovdyr, hyttebygging, skogplanting, jakt, infratruktus, næringsinteresser og kraftutbygging. Samtidig er verden og Norge i endring samfunnet er digitalisert og urbanisert, samtidig som klima og miljø gir utforutsigbarhet. Grunnlaget gir en utfordring med økt fraflytting i disktriktene, som igjen gir dårlig driftsgrunnlag for småfeprodusenter.

Beitekvaliteten i utmarken er ikke bare gitt av naturen selv. Det er oftest en arv etter tidligere bruk og danner et kulturlandskap. Beiting og slått er eksempler på utmarksbruk som gir et åpent og grasrikt kulturlandskap. Tidligere driftsformer gjenspeiles i dagens vegetasjonsbilde.