Hvorfor beitebruksplan?

Beitebruksnæringen er Norges største utmarksnæring, etter skogbruket. Beitebruksplanen er først og fremst et verktøy for et framtidig rasjonelt beitebruk som bygger på naturens forutsetninger. Formålet er å dokumentere beitebruken i dag, bidra til å synliggjøre verdiskapingen, og at samfunnet fortsetter å tilrettelegge for beiting. I arealplanprosesser er ofte beitebruken svakt utredet, og rettigheter kan derfor svekkes over tid. Dokumentasjon om beitebruk er nødvendig for å skape en god og oppdatert forståelse hos politikere, forvaltningen og samfunnet. Mål ved beitebruksplanen er forståelse for flerbruk i utmarka, samt regler og ambisjoner for beitebruken.

I dag er det flere kommuner som har beitebruksplaner, men vi håper enda flere vedtar slike. Norske kommuner har lang tradisjon for utnyttelse av utmarksressurser gjennom beitebruk. Men utmarksbruken er i mange kommuner i endring. Endringene kan føre til økt press mot utmarksressursene der nye interessegrupper kan være i konflikt med tradisjonell utnyttelse.

For å sikre beitebruk i utmarka i fremtiden, er det viktig at denne ressursnyttelsen får sin rettmessige plass i arealplanleggingen. En beitebruksplan, vedtatt som arealdelplan, legger grunnlag og premisser for kommunens øvrige planlegging. Arealkonflikter blir dermed lettere å forutse tidlig i planarbeidet. Da slipper man å måtte foreta forhastede enkeltvurderinger etter hvert som konfliktene oppstår. Beitebruksplanen er derfor et nyttig redskap i kommunens planarbeid.

Synliggjøring av beitebruk i andre politiske beslutninger som berører utmarksområder er spesielt viktig. Videre bør det være et grunnleggende mål å finne praktiske løsninger på problemer og uklarheter som kan oppstå vedrørende beitebruken.

Beitebruksplaner bør utarbeides for å:
  • Synliggjøre behovet for å sikre den lokale beitebruken og bruken av beiteressursene for fremtiden
  • Synliggjøre verdiene i utmarka
  • Dokumentere verdien av utmarksbeitingen
  • Synliggjøre felles interesser og konflikter i utmarka
  • Foreslå konkrete tiltak som styrker beitebruk og reduserer konflikter

Med klare målsettinger og definerte behov, ser en også de beste sluttresultatene.
 

 

Beitebruksplan – hvordan gjøres det?

Beitebruksplanen må være en del kommunens næringsutviklings- og arealprosess. Planen må ha en formell forankring. Dette gjøres ved at planen behandles politisk i kommunen, helst som en del av kommuneplanens arealdel. Dermed sikres også den helt nødvendige rulleringen av planen.

Ulike arbeidsmåter og -prosesser kan lede fram til en god beitebruksplan. Vurderingene må gjøres lokalt. Alle parter som kan tenkes å være berørt eller ha innspill, må delta i planarbeidet. Initiativet kommer ofte fra beiteinteressene med bakgrunn i tidligere arealkonflikter. Beitenæringen har størst interesse av at det lages en plan, men kommunen styrker næringsutviklingen i beitebruk og kan dermed langsiktig ha stor nytte. Klare rammevilkår for beitebruken bidrar til forutsigbarhet både for beitebruket og kommunen.

Beitebruksplanen skal ende ut i en oppdatert samling av faktainformasjon om fortid, nåtid og de framtidige utfordringer beitebruket. Beitenæringa må bidra som en sentral leverandør av dokumentasjonen.

Kommunen eller annen innleid profesjonell aktør bør være prosjektleder og ansvarlig for sekretariatet når det skal lages en ny beitebruksplan. Kommunen har også kunnskap om gangen i planprosesser generelt og har tilgang på teknisk og merkantilt verktøy for å gjennomføre dette. De har samtidig verdifull kompetanse i landbruks- og beitefaglige spørsmål. Kommunens rolle er også som det naturlige bindeleddet til andre, blant annet til regionale forvaltningsmyndigheter. De kan bidra med informasjon, statistikk og har opplysninger om eventuelle tilskuddsmuligheter for planarbeidet.

Prosess og produkt:

Utarbeidelse av en beitebruksplan må ha utgangspunkt i de lokale ressurser.

Målsettingen for planen bør avklares tidlig. En arealdelplan stiller store krav til prosessen og er mer arbeid enn enklere bekrivelser. Arbeidsgruppa som jobber med beitebruksplanen bør lede prosessen. Arbeidsgruppas jobb er særlig viktig i oppstart for å bestemme omfang og bearbeiding av materialet mot et endelig vedtak.

En godkjent arealdelplan er et sterkt plandokument og nyttig for framtiden. Å arbeide systematisk med innsamling av grunnlagsdata sikrer kvalitet, innhold og omfang. Bearbeiding av materialet, utforming og godkjenning bør utføres av arbeidsgruppa.

En god beitebruksplan er ikke ferdig før den er i praktisk bruk.
 

Vi i NSG har laget en punktvis oversikt over hva som burde være innholdet i en beitebruksplan.