En gjerdeplikt kan være heftet til et areal. Å eie en eiendom i dag er ofte ensbetydende med at man har atskillige rettigheter. Det at plikter også ofte følger en eiendom, blir ofte glemt. I mange tilfeller foreligger en gjerdeplikt mellom utmark og innmark. En gjerdeplikt vil ikke falle bort selv om eier slutter med husdyr eller flytter fra eiendommen.

En gjerdeplikt kan ha grunnlag i sedvane. Det kan ha blitt dannet en fast praksis rundt gjerdeholdet som anses som rimelig og fornuftig. Et eksempel fra rettspraksisen kan belyse dette, Rg- 1985- 330 fra Gjøvik byrett. Der hadde den ene eiendommen, la oss kalle den eiendom A, sluttet med husdyr og gjerdeholdet ble nedlagt, noe som bød på problemer da naboens sau kom inn på innmarka. Eiendom A mente han hadde krav på erstatning for den skaden beitedyrene gjorde ifølge ansvarsregelen i beitelovas § 6. Retten kom frem til at eiendom A ikke hadde krav på erstatning, fordi eiendommen ikke hadde opprettholdt sin gjerdeplikt. Gjerdeplikten hadde grunnlag i sedvane, da det fra gammelt av hadde vært gjerde der, og det først var for 8-10 år siden gjerdet ble lagt ned.

En gjerdeplikt kan være avtalt i selve eiendomstransaksjonen, ved at vilkårene er tatt inn i skylddeling, kjøpskontrakt eller skjøte. Plikten er da tolket som en del av salgssummen, og kan dermed ikke endres eller falle bort hvis ikke eieren av utskillingseiendommen aksepterer det.