Norsk Sau og Geit (NSG) søker om å få følgende registreringskrav på foreldredyr til registrering av valper i Norsk Kennelklubb (NKK):

Registreringskrav om kjent øyelysestatus for rasen border collie ved registrering av valper i NKK. Øyelyseattest skal være maksimalt 12 måneder gammel.


RAS for Border Collie

RAS for border collie ble sist oppdatert av avksutvalget i 2020. 

Det jobbes med i 2023 med å oppdatere og revidere RAS for border collie, til å inkludere alle de nye kravene og anbefalingene som NSG stiller for rasen border collie.


Knyttet opp NSG medlemskap til NKK
 

Du kan knytte opp ditt NSG medlemskap mot NKK, og motta alle fordelene for å være fullverdig medlem hos NKK.

Øyelyseattest skal være maksimalt 12 måneder gammel før avl.

I følge øyelyseforeningen, bør avlsdyr øyelyses minst en gang i året.

Slik går du fram for å øylyse din hund.

Dersom du ønsker å få hunden din øyelyst, må dette gjøres av veterinær som er autorisert øyelyser. Den autoriserte øyelyseren, øyelyser din hund, og skriver ut en attest hvor det står hvorvidt hunden har tegn til en arvelig øyesykdom eller ikke, og legger resultatet direkte inn i dogweb.

Liste over autoriserte øyelysere finner du her.

Her finner du mer informasjon om øyelysing på NKK

Noen av de kjente sykdommer for border collie: 

Central Progressive Retinal Atrophy(CPRA ofte kalt PRA)

PRA (Progressiv Retinal Atrofi) er en øyesykdom som forekommer sjeldent. Symptomene som man merker først ved PRA er at hunden har redusert syn i mørket og etter hvert utvikler nattblindhet. PRA er en arvelig sykdom som angriper synscellene i øynenes netthinner. Forekommer på rasen både i Norge og i land vi utveksler avlsmateriale med. PRA kan forveksles med working dog retinopati, da endestadiet i working dog retinopati vanskelig lar seg skille fra PRA. Hunder som rammes av PRA blir blinde og kan ramme hunder i alle aldre. Det er også grunn til å vise varsomhet når det skal avles på, helsøsken og avkom, på grunn av arvegangen til PRA. PRA kan kun oppdages ved øyelysing, da det ikke er utviklet en gentest for dette enda.

Working dog retinopati (WDR) 

I en undersøkelse fra Rogaland 2003 - 2009 påviste man forandringer på 28 % av undersøkte hunder, av disse var 89 % hanner. Som vil si at X-kromosom tilknyttet arvegang har vært diskutert i den forbindelse, men også miljø - påvirkninger kan ha mye å si for sykdommen. I undersøkelsen som ble gjort har det vært store geografiske forskjeller i utbredelse, og dette kan være en indikasjon på at miljøfaktoren kan ha noe å si. Man har nå funnet ut at det er bakenforliggende arvelige faktorer for sykdommen. WDR kan også klassifiseres som andre degenerative retinale forandringer ved øyelysing. WDR kan kun oppdages ved øyelysing, det er ikke utviklet en gentest for denne sykdommen enda.

Collie Eye Anomaly (CEA)

Den øyesykdommen med størst utbredelse på rasen, men som har minst betydning for individet som blir rammet. Sykdomsgenet lar seg imidlertid greit kontrollere med gentesting og øyelysing. Ifølge spesialist på øyesykdommer må alle avlsdyr gentestes. Avl etter «frie foreldre» vil ikke holde. 

CEA er en kompleks sykdom som blant annet forårsaker en unormal utvikling (anomali) av choroidea, et viktig lag under netthinna i øyet. Det finnes ingen behandling for CEA/CH og i de hardest rammede tilfellene kan hunden bli helt blind. Sykdommen er arvelig og det finnes en DNA-test der en kan undersøke om hunden er normal, bærer eller kan utvikle diagnosen (affisert). En DNA-test er en screening for å se om en hund kan utvikle sykdommen og ikke en diagnose for sykdommen. Hunden må øyelyses for å sjekke om sykdommen er utviklet på øyet og en diagnose kan settes. 

For å få valpekull, hvor parring skjer f.o.m 01.06.2022, registrert i NKK (Norsk Kennel Klub), må begge foreldre ha kjent DNA-status for CEA (Collie eye anomaly).

Katarakt:

Også kjent som «grå stær». Øyets linse blir gradvis uklar og får gråhvite forandringer, med uklar linse vil ikke lys nå inn til nervecellene i øyet som før. Synet blir dårligere, og hunden kan bli blind. Katarakt kan også oppstå på grunn av mange andre lidelser som f.eks. diabetes eller annet traume. Katarakt må derfor skilles mellom arvelig og ikke arvelig sykdom. Er den arvelig må sykdommen arves fra begge foreldre for at avkommet skal bli affisert.